Vikingene, av norrønt víkingr, var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. I den sene jernalderen deltok vikingene i landnåm, plyndring, militære ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, sørover og østover i Europa fra omkring år 800 og frem til slutten av 1000-tallet. I samtiden var ordet viking reservert for personer som dro på oversjøisk hærferd. Under nasjonalromantikken ble betydningen av ordet utvidet til å omhandle nærmest alle skandinaver som levde under perioden som på 1800-tallet ble døpt «vikingtiden». På grunn av behovet i de skandinaviske landene for et nasjonalt symbol å føle identifikasjon og stolthet over, ble vikingene gjort til gjenstand for hemningsløs beundring, særlig fra 1840-tallet til 1940-tallet. Selv om datidens nasjonalistisk pregede fremstilling av vikingene er kraftig nedtonet i etterkrigstiden, er vikingene fortsatt et av de mest kjente etniske symboler i de nordiske land. Dessuten er de det mest kjente symbol for Norden i verden utenfor Skandinavia.
Både arkeologien og historievitenskapen regner vikingtiden fra ca. 800 - ca. 1050. Det er ikke noe skarpt politisk skille som markerer vikingtidens begynnelse eller slutt. Eldre, mer militært og politisk orientert historieskrivning tidfestet epoken til mellom angrepet på Lindisfarne og henholdsvis slagene ved Stiklestad eller Stamford bro. Men slik nøyaktighet i tidfestingen regnes i dag som kunstig i en mer bred forståelse av vikingtidens samfunn.
Utbredelsen av reisevirksomheten er det som klarest skiller vikingenes samfunn fra de foregående og etterfølgende. Vikingenes reiser strakk seg fra Grønland i vest til Kaspihavet i øst. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte erobring videre.
Hornete hjelmer
Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha ført til at deres kampmetode, som var nærkamp, hadde blitt mer problematisk å gjennomføre.
Vikingene var «norske»
Vikingene var verken «norske», «svenske» eller «danske», selv om de bebodde et geografisk område som i dag er innenfor tilsvarende stater. Statsmaktene i disse landene ble konsolidert først flere hundreår etter vikingtiden, og nasjonalfølelser og patriotisme oppsto slik vi tenker i dag først på 1800-tallet. Vikingene knyttet sin identitet til hvilket ætt de tilhørte og hvilke stormenn de tjente, ikke hvilken stat de bodde i. Sverige oppstod først på 1100-tallet (etter vikingtiden), «Danmark» var området bebodd av folkeslaget danene, og Norðrvegr var lenge kun et geografisk uttrykk, ikke et navn på en nasjonalitet.
Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha ført til at deres kampmetode, som var nærkamp, hadde blitt mer problematisk å gjennomføre.
Vikingene var «norske»
Vikingene var verken «norske», «svenske» eller «danske», selv om de bebodde et geografisk område som i dag er innenfor tilsvarende stater. Statsmaktene i disse landene ble konsolidert først flere hundreår etter vikingtiden, og nasjonalfølelser og patriotisme oppsto slik vi tenker i dag først på 1800-tallet. Vikingene knyttet sin identitet til hvilket ætt de tilhørte og hvilke stormenn de tjente, ikke hvilken stat de bodde i. Sverige oppstod først på 1100-tallet (etter vikingtiden), «Danmark» var området bebodd av folkeslaget danene, og Norðrvegr var lenge kun et geografisk uttrykk, ikke et navn på en nasjonalitet.
Vikinger
Vikingene slik illustratøren Halfdan Egedius fremstilte dem.
Stiklestad
Det brutale slaget ved Stiklestad, malt av Petter Nicolai Arbo.
Stamford Bridge
Slaget ved Stamford Bridge, malt av Petter Nicolai Arbo.
Klikk på bildene for å se større versjoner. Man kan så klikke på de store versjonene for å komme tilbake til bildeutvalget.
